Omdannelsen fra sykehus til helseforetak i 2001 innebar tre avgjørende endringer i måten det offentlige helsevesenet i Norge ble organisert, finansiert og styrt på. Etableringen av helseforetak brøt fundamentalt med tradisjonen for demokratisk forvaltning av, og politisk kontroll med, sykehustilbudet i landet.
Forskningslitteratur som sjanger er humørløs, stiv, omstendelig og forutsigbar. Den er ikke engang nødvendigvis sannere enn en meningsytring. I vår ble jeg ferdig sykepleier. Jeg skrev bacheloroppgaven om sykepleiedokumentasjon. Mitt lille dykk inn i den svake forskningen som ligger til grunn for den ressurskrevende dokumentasjonen, var forstemmende, over i det nesten skandaløse. Forskningsartiklene i seg selv avdekket en så nitrist sjanger at en kan lure på om den er skapt for å holde oss lesere unna.
Etableringen av helseforetak brøt fundamentalt med tradisjonen for demokratisk forvaltning av, og politisk kontroll med, sjukehustilbudet i landet, skriver Svenn Arne Lie.
Nina Fosen er «prosjektleder for medvirkning i konseptfase Aker og Gaustad» i Oslo universitetssykehus (OUS). Tittelen er dessverre talende. Ikke fordi den er dekkende men fordi den er ufrivillig avslørende og ironisk. Sykehusledelsen turer frem med en prosess som vil forringe kvaliteten på pasientbehandlingen, skade viktige fagmiljøer og representere sløsing i milliardklassen. Vi som advarer mot dette vet faktisk noe om hva syke mennesker trenger, vi driver sykehuset fra dag til dag, behandler pasienter, samhandler med kommunen, trøster, lindrer og pleier etter beste evne. Joda, vi får være med på noen «prosesser», sitte i noen fokusgrupper, og skrive noen høringsuttalelser. Men når vi mene
Rune Slagstad skrev i januar om maktens arroganse ved Oslo universitetssykehus (OUS) og jeg fulgte opp om uredelighet i argumentasjonen. Maktarrogansen begrunnet Slagstad med at man så bort fra det de ansatte sa om risiko og unødvendige kostnader, og at to kvalitetssikringsrapporter fra våren 2016 var underslått. De sa at alternativ 2, som innebar at Ullevål ble beholdt som stort akuttsykehus med traumesenter og Rikshospitalet forble som det er som høyspesialisert sykehus, ikke var tilstrekkelig utredet.
Den reelle veksten i RHF-enes administrasjonskostnader blir skjult. Les også "Det reelle sykehusbudsjettet" av Marianne Sæhle.
HR-direktør Morten Meyer ved Oslo universitetssykehus (OUS) har i en twittermelding kalt overlege Jon Henrik Laake for en «brønnpisser» fordi Laake har ytret seg kritisk om OUS’ utbyggingsplaner på Gaustad. Laake har sagt seg ferdig med saken, og det tjener til hans ære at han ikke ønsker å bære nag. Offentligheten bør imidlertid ikke være ferdig med saken. Meyer er ikke et hvilket som helst nettroll. Han er HR-direktør, han er Laakes overordnede og ansvarlig for hans ansettelse, han er ansvarlig for ytringsklimaet i OUS. Og han sjikanerer sin underordnede. Det har betydelig offentlig interesse. Dette avstedkommer to replikker fra meg, en kort og en lang.
Regional utviklingsplan 2035 for Helse Sør-Øst er mangelfull, grunn og uten analysedokumentasjon og analyser. Det er mer tankespinn enn reell dokumentasjon, og gir ikke informasjon om hva som tenkes om pasientens framtid i Helse Sør-Øst. Hele helseforetaksmodellen bør granskes, blant annet fordi den er en lukket forretningsinstitusjon. Dette kan observeres blant annet fra såkalte «høringer» av utviklingsplaner der fakta om kapasitet, økonomi, ansvar, fordeling, antall ansatte, pasientsenger osv tildekkes og holdes utenfor offentlig innsyn for hvert enkelt sykehus. Heller ikke SSB kan fremskaffe slike fakta i dag. Grelle eksempler er utviklingsplaner/byggeplaner for Oslo Universitetssy
Få involverte synes å ha tillit til at Helse Sør-Øst vet hva de gjør med sin store sykehusplan. Med god grunn. Dette skal handle om sykehus. Om planen om å selge hele Ullevål sykehus og bygge stort regionsykehus på Gaustad, i tilknytning til Rikshospitalet. I tillegg skal Aker gjenåpnes som lokalsykehus, og Radiumhospitalet blir pusset opp. Men først en liten omvei om polakker og tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem.
–Vi vil gi støtte til de ansatte i alle våre lokalsykehus, og vise at lokalbefolkningen bryr seg, fortalte Bjørn Sigurd Svingen, leder i LO GLTV i det han åpnet markeringen. I appellene som fulgte ble det lagt stor vekt på å beholde lokalsykehusene, samtidig som helsebyråkratene må slutte å styre sykehusene etter bedriftsregnskaper. Sammen med flere fagforeningsfaner hadde andre plakater budskap som «den eneste galskapen her er foretaksmodellen» og «sykehus skal behandle pasienter, ikke bedriftsregnskap».
