Hvorfor har Norge inntil nå lykkes godt med håndteringen av koronaviruset? Det kan det selvfølgelig være flere grunner til, men vi mener at noen hovedtrekk er viktige å trekke fram. Les hele artikkelen her ( Romerikes Blad endret overskriften "Erfaringer så langt i koronaepidemien" til "Derfor lykkes Norge" )
BEREDSKAP: Ullevål sykehus ble bygget i epidemienes tid. Midt i en av århundrets største pandemier går arbeidet med å legge det ned for full maskin. Den første pasienten på Ullevål sykehus var en ti år gammel gutt. Han hadde skarlagensfeber og ble lagt inn på byens splitter nye sykehus, «Epidemilazaretherne på Ullevold» i Aker herred, like ved byens nordlige grense 5. september 1887. Gutten var heldig. På de små spredte epidemisykehusene som fram til denne dagen hadde tatt imot Kristianias mange smittsomme infeksjonspasienter, hadde forholdene vært elendige til sammenlikning. Det var provisoriske, overfylte lokaler stenket i bakterier og smitte. Les mer her
«Det ligger pasienter i alle sykehussenger i Norge.» Dette uttalte fagdirektør Svein Lie 6. mars (1) – før det var én eneste koronapasient innlagt i sykehus i Norge. Det tragiske faktum er at han har rett. Det finnes ingen buffer. Ved de fleste norske sykehus er belegget omkring 100 %, mange steder over. Det er daglige diskusjoner på sykehusene om hvor man kan legge pasienter som har blitt innlagt og som ikke kan sendes hjem. Fortvilte historier har versert i pressen lenge (2, 3), og avviksmeldinger har vært sendt uten at noe har blitt gjort. Tvert imot: Hver gang man har bygget et nytt og flott sykehus, har man bygget ned kapasiteten. I 1980 hadde vi ca. 22 000 somatiske senger ved norske s
Med covid-19-pandemien gjentas viktig, men tilsynelatende glemt lærdom. Sykehusene må rustes opp og bygges slik at Norge er adekvat forberedt på nye epidemier og pandemier. Les mer her:
